Frykten.
![Bilde](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJpKKIZMI-toBj9ytizt3gjSxmBE9bi5syH9rxS609cBj4iokioAjfYBejFCDU-YDQZigsriT_AV350INdfP9ARwbZwIkk7wtCjIDXaB0OuX121ZebZWWTcDCvO7klFgWOexw8AdyYoPId/s320/Armor+of+God.jpg)
I går, da jeg var på vei til å hjelpe en kamerat med taket, så følte jeg ledelse til å snakke med en ung mann utenfor N.I.F på Mortensrud. Jeg fikk vitnet om livet i Kristus, og han virket interessert, selv om han bekjente seg som "militant ateist". Deg, i Guds fulle rustning. Vel, da jeg noen timer senere var ferdig med arbeidet, så ble jeg ledet til å dra tilbake. Men jeg har tendens til å tenke "ånei, jeg vil ikke være rar/trenge meg på, og være til bry for folk..", for jeg fryktet at jeg måtte snakke med ham igjen, og jeg visste ikke om han ville det. Som evangelist så møter en så mye avvisning at dette kan bli et hinder dersom man tenker feil. En kan...