Frykten.

 I går, da jeg var på vei til å hjelpe en kamerat med taket, så følte jeg ledelse til å snakke med en ung mann utenfor N.I.F på Mortensrud. Jeg fikk vitnet om livet i Kristus, og han virket interessert, selv om han bekjente seg som "militant ateist". 

                                                                Deg, i Guds fulle rustning.

Vel, da jeg noen timer senere var ferdig med arbeidet, så ble jeg ledet til å dra tilbake. Men jeg har tendens til å tenke "ånei, jeg vil ikke være rar/trenge meg på, og være til bry for folk..", for jeg fryktet at jeg måtte snakke med ham igjen, og jeg visste ikke om han ville det. 

Som evangelist så møter en så mye avvisning at dette kan bli et hinder dersom man tenker feil. En kan få en grunn-innstilling at alle avviser deg, og at det ikke er noe vits å prøve - og en kan bli veldig ensom og stengt for kjærlighet, for man mister troen på at noen kan være glad i deg. Til sist har jeg selv kjempet med en bitterhet mot mennesker generelt, at jeg har så lite til overs for folk, for de vil bare avvise uansett. 

Dette er ikke en god måte å tenke på, og den er heller ikke sann. Det har jeg merket i etterkant noen ganger at, oi, denne vennen min ble såret, fordi han/hun var glad i meg, og jeg visste det ikke! For jeg trodde ikke egentlig at noen var glad i meg, det var uforståelig for meg. 

 

Uansett - jeg dro tilbake til N.I.F, og nølte en del.. Men gikk inn til resepsjonen. Det var en annen mann der, men han ba meg gå opp i storstua. Så jeg gikk der, og prøvde å høre hva Den Hellige Ånd ville. Jeg ble ledet til en dame, og sa at Jesus elsker henne. Det er ikke et fullverdig evangelium å si det, men kjente ikke at det ble noen naturlig åpning for å si mer, så da gikk jeg ut igjen. Ute var det mange mennesker, foreldre som så på barna spille fotball. Og da merket jeg det, den åndelige FRYKTEN fra satan - jeg ble bevisst på det, og tenkte "Dette er totalt irrelevant frykt!". Jeg går bare rundt, blant menneskene, og jeg bærer Guds nærvær, og denne frykten er til for å hindre meg i å la evangeliet lyse og lyde blant folket! Det er bare en følelse, men den er helt ekte - til å ta på omtrent - men den er ikke fra Gud. Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. 

Og hva bunner frykten i? Det er katastrofetenkning, hva som vil skje om en snakker med folk om evangeliet. Tror du de tar opp et maskingevær og plaffer deg ned? Det er jo nesten ønsketenkning, noen ganger i kleine situasjoner skulle en jo ønske at noen bare skjøt en. Så blir det ihvertfall en forløsende konfrontasjon. Men jeg spøker. Jeg mener, det verste som skjer, er at demonene i menneskene klikker på deg, og skriker til deg. Men det er jo ikke deg de tar, det er Jesus i deg. Og so what?

Jeg har lenge tenkt at evangelister alltid kommer til å være redd og fryktsomme - men hvem var det? Israel i ørkenen. Og Gud hatet denne vantroen. Vi må bli tøffe, legge av frykten! For du har masse å være stolt av, i Herren. Og vi får være stolt av evangeliet, som er sannheten som setter folk i frihet, til å være glad og frelst! Vi har masse å by på, så om mennesker ikke liker det, så er det jo bare kjipt for dem, og veldig trist. Men ikke noe å ta personlig, får bare gå videre da. Men i beste fall så vil de ta det imot, og bli frelst! Halleluja, så bra! 

Når du snakker med folk som er åpne, som tar imot - ikke back ut! De vil ha mer, gi dem det de vil ha, og bring dem i bønn til frelse der og da! Ikke vent! Det gjorde jeg i dag - det er som å gi vekk seieren. Den sjelen Gud ville gi deg stjerne for i himmelen, den gikk til en annen - skitt..  Gud gav deg seieren, men du gav den bort. Ikke gjør det. Grip det evige liv som Herren har kalt deg til, grip seieren i Kristus! 

Møtte ellers masse ungdommer i dag, som alle var åpne for å ta imot Jesus, bortsett fra én som var ganske frekk - men tror ikke han mente noe med det, han var så ung, en liten moroklump. 

La oss be:

Far! 

Gi oss frimodighet, til å ikke frykte mennesker!  Gi oss Kristi sinn, til å ikke akte vanæren, men gå i Din kjærlighet og glede, til å bringe folk til frelse hvorenn vi går, og ha GLEDE i å tjene Deg og tale evangeliet til folk, med stolthet i Herren, med ydmykhet som menneske. I Jesu navn, amen!

Ha en fin dag! 

1. "Medieval Armor" by IslesPunkFan is licensed under CC BY-NC 2.0